Historie: Naya forener bærekraft og AI
Litt om historien bak, hvorfor startet dere selskapet og hvordan fant dere muligheten?
NAYA springer ut av globale, genuine menneskemøter og en urokkelig overbevisning om at alle mennesker bør få muligheten til å nå sitt fulle potensiale. Co-Founder Eirin var på reise i India i 2017, og i Dehradun ble hun bedre kjent med unge kvinner på hennes egen alder som levde i slumområdene i byen. Eirin ble naturligvis preget av levevilkårene hun fikk et innblikk i, men det som festet seg var en motstandsdyktighet, nyskjerrighet og lærevilje hun beundret. Vel hjemme i Norge, satte Eirin i gang med å planlegge hvordan hun kunne skape en arbeidsplass for hennes nye venner i Dehradun, som kunne sikre varig ivaretakelse av kvinnenes rettigheter, trygge livsutsikter og der hver og en kjente på at de nådde sitt fulle potensiale for å løfte seg selv ut av ekstrem fattigdom.
I løpet av de neste år reiste Eirin til Dehradun flere ganger, testet ulike konsepter; kunne de strikke noe som kunne selges i Norge? Hva med å lage et klesmerke? Allikevel ble det tydelig for Eirin at verden ikke trengte flere klær, og at man måtte se mot framtiden for å finne et businesscase som kunne stå på egne ben. Hun begynner på NTNUs Entreprenørskole, der hun møter Victoria som blir med NAYA som Co-founder. Parallelt skjer en AI revolusjon globalt, og i Norge.
I skjæringspunktet mellom sosial bærekraft og teknologiutvikling identifiserer NAYA et voksende problem; for å lage maskinsynmodeller må enorme datasett bestående av bilder merkes så algoritmen forstår hva den ser. Bransjen har falt i “sweatshop”-fella; underbetalte arbeidere, gjerne i land langt fra Norge, utsettes for elendige arbeidsvilkår når de foretar annoteringen vestlige teknologiprodusenter sender ut oppdrag om. For Eirin og Victoria, blir denne oppdagelsen et “Eureka!” øyeblikk, og NAYA hadde funnet sin plass: vi skal revolusjonere annoteringsbransjen, bevise at det går an å utvikle sosialt bærekraftig AI-teknologi – og alt skal starte med damene våre i Dehradun.
I November 2022 kjører NAYA piloter mellom Norge og India, og i Februar 2023 fullfører NAYAs ansatte i Dehradun sitt første betale annoteringsoppdrag. Innen August 2023 har NAYAs Norge-Team vokst til 9 personer, og Eirin og Victoria flytter til Dehradun for å sementere forretningsstrategien, bygge en sterk organisasjon i Dehradun og forberede onboarding av ytterligere ansatte.
Hvordan bidrar dere til en mer bærekraftig verden? Har dere noen eksempler på dette, en historie?
Realiteten er at nesten 25% av verdens befolkning lever i slumområder. I disse områdene lever det familier som er preget av generasjoner med fattigdom. Vi i NAYA ser tydelig at skolegang alltid har vært en drøm for våre ansatte, men sannheten er at de ikke har hatt muligheten til å gå på skolen. Det er ikke fordi noen har tvunget dem bort, men fordi de måtte ut i jobb tidlig for å støtte familiens inntekt.
Fattigdom fører til kortsiktige prioriteringer. Det handler om å tjene raske penger for å dekke grunnleggende behov og sikre familiens overlevelse. Lange investeringer som skolegang kan derfor virke uoppnåelige når en ikke vet hvor neste måltid skal komme fra.
Som arbeidsgiver for sårbare mennesker, har NAYA derfor etablert ufravikelige etiske standarder og ambisjoner for sosiale bærekraftsresultater. Ansatte i NAYA får opplæring i bruken av datamaskiner, selve annoteringsoppgaven og generell engelskopplæring. I tillegg til tekniske ferdigheter tilbyr NAYA kursing i personlig økonomi og kvinners rettigheter. Dette er viktig for oss da en betydelig del av våre ansatte er unge mødre, og at vi derfor har tatt på oss ansvaret om å tilby barneomsorg i arbeidstiden. Dette gir kvinnene muligheten til å jobbe uten bekymringer for barnas sikkerhet og velvære. NAYA jobber kontinuerlig for å være en trygg arbeidsplass med kontorer som gir avbrekk fra en ellers krevende hverdag. Dette styrker våre medarbeidere og gir dem kunnskapen de trenger for å håndtere økonomiske utfordringer og stå opp for egne rettigheter.
Ansatte ved NAYAs kontor i India beskriver jobben sin som en muligheten til å gi barna sine et liv de aldri fikk. De slipper å leve dag til dag, kan spare og planlegge hvordan de ønsker å bruke lønnen sin. De trodde aldri de skulle få sitte ved en PC, men i dag er de kjernen av AI-revolusjonen, de er kvinner i tech.
Det å se våre ansatte utvikle sine talenter, engasjementer og lærelyst i NAYAs lokaler, er det som gjør alt det harde arbeidet verdt det. Alle kvinner og jenter over hele verden fortjener å drømme stort om og oppnå sitt potensiale.
Hvilke milepæl vil dere oppnå med Flaskefond støtten?
Parallelt med at vi utvikler våre tekniske tjenester og prosesser, må det etableres et minimum av sosiale tjenester. Vi er nøye i å skille midler dedikert til konkrete sosiale tiltak, og midler som reinvesteres i bedriften. Selv om begge kategorier jobber mot det samme målet, vil vi eliminere all tvil rundt hvordan støtte som den fra Flaskefond brukes. Vi har to tanker i hodet samtidig, når vi har et så tydelig bærekraftsmandat samtidig som vi er en kommersell bedrift. Gjennom NAYA kan man investere i konkrete resultater av oppnådd social impact, også om man ikke har behov for annoteringstjenester.
Akkurat nå investerer vi i å tilby våre ansatte synssjekk, deres øyne er ikke vandt med å jobbe med skjerm og vi vil sikre deres øyehelse. I tillegg, investerer vi i psykisk helsetilbud og opplæringsmoduler innenfor privatøkonomi.
Hvor er dere om 5 år?
NAYA skal være det fremste eksempelet på sosialt bærekraftige verdikjeder innenfor teknologiutvikling, og vi har utviklet en “norsk gullstandard” for databehandlingspraksis som eksporteres til hele verden. De neste 5 årene jobber vi med å gjøre alle relevante aktører bevisste på sosial bærekraft innenfor teknologi, og parallelt har vi utviklet løsninger som gjør det enkelt for teknologiprodusenter å velge sosialt bærekraftig – å velge NAYA. Om 5 år har dette ført til at vi har enda flere ansatte i India, som får utviklet sin kompetanse for å skape varig endring i deres liv ved å løftes ut av ekstrem fattigdom. Om 5 år er det ikke lenger et alternativ for teknologiutviklere å praktisere uetisk.
Hva trenger dere hjelp til fra nettverk og omverden?
Nå har NAYA et voldsomt momentum med mange pågående paralleller. Det er komplisert å etablere seg som et globalt selskap, og vi ønsker oss juridisk kompetanse på selskapsrett i Norge og i India. I tillegg er NAYA en spesiell, rett og slett innovativ aktør som benytter en kommersiell modell for å skape sosial endring, fordi vi vet at varig endring i dagens samfunn utløses primært av profitt – det er sånn vi får med flest mulig, raskest mulig på laget. Vi behøver finansiell støtte, rettet mot grunnstenen av bedriften som er tiltak for økt sosial impact. I en oppstartsfase som nå, vil kapitalstøtte som sikrer impactsiden, kunne frigjøre kapasitet til å reinvestere i det kommersielle så vi har en stabil og langsiktig impact. Våre kvinner kan fortelle om en rekke tilfeller der kortvarig veldedighet har vært innom Dehradun og slumområdene, men disse har ikke skapt varig, strukturell endring. Derfor må vi teste noe nytt og være modige nok til å være en kommersiell bedrift, som skal lykkes fordi man setter sosial bærekraft først. Rådgivning fra andre (kommersielle) sosiale innovasjonsaktører er vi med andre ord også interessert i. Avslutningsvis ønsker vi også å engasjere teknologiforbrukere, og øke bevissheten rundt hvor teknologien vår faktisk kommer fra. Vi håper at forbrukerne vil stå med NAYA i å kreve etisk utvikling og verdikjeder.